Utenriks
Trade and aid
- Detaljer
- Publisert tirsdag, 24. april 2012 11:55
Denne spennende grafen er laget av The Development Research Institute. Den viser at desto mer et land får av bistand desto dårligere er deres evne til å inngå kontrakter. Culture står for "culture of contracting". Det er helt naturlig. Bistand kan skape avhengighet og gjør det mindre interessant å skape egen inntekter og arbeidsplasser.
Det empiriske grunnlaget bak grafen viser at handel og bistand trekker i hver sin retning. Det er ingen tvil om at handel er den viktigste drivkraften for utvikling. Det er heller ikke unaturlig at nettopp handel er en særdeles viktig faktor for stolthet og selvrespekt. Det kommer av at man er ansvarlig for egne inntekter og selger en vare fordi den er etterspurt.
La meg legge til at jeg mener bistand spiller en rolle og skal spille en rolle. Bistanden må bidra til utvikling og målet til bistanden må være å overflødiggjøre seg selv.
Mineraler og Kongo
- Detaljer
- Publisert onsdag, 06. april 2011 10:16
De menneskelige lidelsene har vært enorme i (den demokratiske republikken) Kongo (DRK). Bare siden 1998 har anslagsvis 5,4 millioner blitt drept direkte og indirekte av krigshandlinger. Det hører vi svært lite om.
Her følger innlegget jeg holdt i en interpellasjonsdebatt om DRK.
En snever redegjørelse
- Detaljer
- Publisert tirsdag, 29. mars 2011 11:55
I dag holdt statsminister Stoltenberg en redegjørelse om situasjonen i Libya. Det er prisverdig.
Statsministeren sa at det "klart dårligste alternativet ville vært å ikke handle". Han sa videre at "Norge berømmer FNs sikkerhetsråd for å ta ansvar" og at "FN viste handlekraft". Jeg er helt enig. Problemet er at Norge var motstander av at FN skulle fatte et vedtak om flyforbud over Libya. Utenriksminister Støre har bekreftet dette ved gjentatte anledninger. Det er samtidig grunn til å rose Regjeringen for at når vedtaket ble fattet av FNs sikkerhetsråd så snudde Norge og støttet vedtaket og det gikk kort tid før Norge stilte med styrker for å bidra til håndhevelsen av resolusjonen.
Vedtaket sikkerhetsrådet fattet er tredelt. Det er et våpenembargo, flyforbud og beskyttelse av sivile. Det er historisk at sikkerhetsrådet har fattet et vedtak om beskyttelse av sivile. For meg er "ansvar for å beskytte" helt sentralt. Det er et ansvar vi må ta og dersom FN, i denne type situasjoner, ikke bidrar vi organisasjonen miste anerkjennelse og legitimitet.
Det norske militære bidraget har bred politisk støtte i Norge. Det er en stor styrke. I kommentarrunden etter redegjørelsen var der en rekke innlegg som støttet det som Stoltenberg sa. SVs parlamentariske leder stilte sågar i grønt slips, kanskje for å vise sin støtte til sivilbefolkningen i regionen. Martin Kolberg på sin side hadde overskrift på innlegget sitt, ellers så rotet han bare med manuset. Han begynte med "bruk av militær makt" før han tok en lang pause og fortsatte med noe helt annet. SPs Vedum sa "diktatorene gikk frivillig". Det er ikke helt riktig. Deres militære sa at det var deres eneste mulighet.
Problemet med redegjørelsen er at den er innadvent og tilbakeskuende. Stoltenberg fokuserer tilnærmet utelukkende på Libya og hva som har skjedd frem til i dag. Det jeg ønsket meg var en redegjørelse som omhandlet situasjonen i hele Nord Afrika og Midtøsten og med fokus på fremtiden. Vi må også diskutere hvordan Norge kan bidra til å bygge demokratiske krefter i hele regionen samtidig som vi bruker de muligheter vi har for at landene beveger seg bort fra diktatur og over til demokrati.
Historisk vedtak
- Detaljer
- Publisert fredag, 18. mars 2011 09:57
FNs sikkerhetsråd vedtok i går militær intervensjon i Libya. Det blir nå etablert en flyforbudssone over Libya og resolusjonen gir vide fullmakter. Det er et vedtak som er historisk, men det kom farlig sent.
Sikkerhetsrådet legger til grunn det viktige prinsippet "responsibility to protect". Det er jeg helt enig i! Selv om det selvsagt er betydelig utfordringer, problemer og dilemmaer knyttet til å følge det opp, ikke bare i Libya. Jeg tror FN vil være langt mer relevant dersom verdensorganisasjonen står fast på et så viktig prinsipp.
Vedtaket er først og fremst en konsekvens av britenes og franskmennenes utrettelige arbeid. Spesielt Cameron og Hague har vært krystallklare på hvor viktig det er med humanitær intervensjon og at diktatoren ikke må vinne. De fortjener betydelig honør!
Norge derimot fortjener absolutt ingen ros. Så sent som i går sa Støre, i spørretimen, "vi har vært blant dem som har funnet grunn til å advare". Norge har med andre ord arbeidet mot en FN resolusjon. Skammelig!
Nå må vi håpe at vedtaket ikke er fattet for sent og at Libya kan få en demokratisk fremtid.