Home

Norsk politikk

Bløff?

Det er i menneskets natur å forsøke å fremstå litt tøffere enn det man er eller har vært. Jeg vil anta at når media spurte om telefonsamtalen mellom president Bush og Stoltenberg i september 2005 så tenkte Stoltenberg at han kunne score et innenrikspolitisk poeng på å fremstå som tydelig overfor den amerikanske presidenten.

Klassekampen tar feil når de sier på lederplass at bare Stoltenberg og Bush vet hva som ble sagt. Alle samtaler ut av det ovale kontor er tapet. Jeg tror det er en av grunnene til at reaksjonen har vært så langvarig og sterk at amerikanerne vet at de har rett.

Les mer …

SVs protest

I går debatterte Stortinget kjøp av 4 treningsfly av typen F-35. De vil koste 4.8 milliarder kroner. I løpet av neste år vil Stortinget vedta kjøp av trolig 56 fly, da kan prislappen bli 72 milliarder. Dette er fly som vil være uvurderlige av forsvaret av Norge og våre allierte.

Les mer …

Topptungt

Forsvaret har det siste tiåret gjennomgått en storstilt omstilling fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar. I denne prosessen har Forsvarets organisasjon endret seg vesentlig, og en rekke avdelinger er endret og/eller blitt nedlagt, samt at nye avdelinger har blitt etablert.

Denne omstillingen har vært og er helt nødvendig. Den har gjort Forsvaret mer relevant sett i lys av de nye utfordringene Norge står overfor. Jeg er likevel kritisk til at Forsvaret nå har en rekke høyere offiserer som strukturen tilsier ikke er nødvendige.

Les mer …

Alkoholpolitikk

Jeg klarte akkurat å dra i gang en alkoholdebatt i Stortinget. Ingen andre klarte å se hvor viktig utelivsnæringen er for forlystelse og som møteplass. Flere hundre tusen bruker utelivsnæringen hver uke og den ansetter et betydelig antall.

 

Det er virkelig på tide med lokalt selvstyre og fjerne de statlige åpningstidsbegrensningene!

Les mer …

Datalagring

Høyre har alltid satt personvernet høyt. I saken om datalagringsdirektivet har partiet funnet en god balanse mellom hensynet til personvernet og muligheten til å bekjempe alvorlig kriminalitet og terror.

 

 

I motsetning til hva mange synes å tro, er debatten om politiets adgang til trafikkdata ikke ny. For mer enn ti år siden, lenge før EU vedtok sitt direktiv, påpekte Økokrim og Kripos at deres adgang til trafikkdata fra tele- og datatrafikk var ujevn og avhengig av ulike prosedyrer hos ulike telekomleverandører. Post- og teletilsynet, som har ansvaret for å gi politiet tilgang til data ved å oppheve taushetsplikten, har lenge vært skeptisk til dagens rettstilstand, fordi teletilbydernes praksis med hensyn til utlevering varierer. Data lagres ofte lenger enn regelverket tilsier, fordi sletteplikten ikke overholdes, og data lagres uten tillatelse. Fire offentlige utredninger har siden 2000 tatt til orde for at dagens regelverk er uoversiktlig og dårlig.

 

 

 

Det har derfor overrasket og skuffet oss at så mange deltakere i debatten om DLD har hevdet at dagens rettstilstand er god og uproblematisk.

 

 

Samtidig sier politi og påtalemyndighet at trafikkdata er et avgjørende virkemiddel for å oppklare og forhindre alvorlig kriminalitet og terror. Vi lever stadig mer av livene våre online og tilgjengelig for andre mennesker via internett og mobiltelefoner, også kriminelle. Faktisk sier Politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Riksadvokaten at slike trafikkdata er avgjørende for å kunne oppklare alvorlig kriminalitet. Hensikten med datalagring er å sørge for at disse dataene skal være tilgjengelig i en viss, strengt begrenset periode for politiet i tilfelle de skulle behøves i en etterforskning.

 

 

Høyres utgangspunkt har vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hensyn. Høyres løsning tilfredsstiller EU-direktivets minimumskrav, men vil være en betydelig innstramning i forhold til dagens praksis, og i forhold til forslaget som foreligger:

  • Lagringstiden halveres i forhold til Arbeiderpartiets forslag, til seks måneder.
  • De lagrede data må sikres vesentlig bedre, gjennom konsesjonsplikt, kryptering, lukket lagring samt strenge krav til de som skal håndtere lagrede data, blant annet ved krav om vandelsattest og logging av all uthenting av data.
  • Domstolskontrollen skal skje ved én spesialdomstol.
  • Politiregisterloven må tre i kraft før datalagringsplikten trer i kraft.
  • En forpliktende styrking av Datatilsynets ressurser og mandat.
  • En evaluering av de nye reglene etter tre til fire år.

 

Høyre er også bekymret for det generelle trykket mot personvernet i det norske samfunnet. Private aktører og offentlige institusjoner vet stadig mer om oss, samtidig som vi mangler en bevissthet om hva personvern innebærer i praksis. Vi trenger en sterkere personvernkultur hos alle som innehar vår personlige informasjon. Det er altså store personvernmangler også på andre samfunnsområder.  Høyre vil tette disse hullene.

Flere artikler …

  1. Stå sammen