News
Bistand til korrupte regimer
- Detaljer
- Publisert fredag, 02. desember 2011 11:43
Det er helt naturlig at vi gir nødhjelp til land med akutte behov og uten mulighet til selv å fylle dem. Diskusjonen handler derfor om langsiktig bistand.
For meg og Høyre er våre utviklingsmål todelt, demokratisk utvikling sammen med respekt for menneskerettighetene og varig ut av fattigdom. Det gir selvsagt langt flere virkemidler, men noen av de viktigste er å bidra til økonomisk vekst og her er handel den desidert viktigste ut over det er utdannelse og helse helt sentrale.
For ikke å gjøre dette for langt så vil jeg si at hovedforskjellene mellom Høyre og dagens regjering er følgende:
- Menneskerettigheter og demokratisk utvikling er absolutt. Vi skal ikke ha politikk som går på bekostning av disse.
- Høyre vil bruke handel langt mer aktivt. Det innebærer (fri-)handelsavtaler og handelsadgang.
- Tematisk og geografisk konsentrasjon av bistanden. Asia (uten de palestinske områdene, Pakistan og Afghanistan) og Latin Amerika skal ut og ressursene samles i Afrika.
- Evalueringer som betyr noe. Høyre vil evaluere løpende alle multilaterale organisasjoner vi gir penger og vri støtten fra de som leverer minst til de som yter mest.
Erik Solheim skal ha kreditt for hans engasjement for næringsutvikling og investeringer. Det er noe jeg fullt og helt deler. Jeg må nevne det fordi det til tider oppleves som om opposisjonen kun ser forskjeller og uenighet.
Et annet område hvor vi er enige, i prinsipp, men hvor vi mangler en del på den praktiske politikken er åpenhet. Høyre fremmet sent i 2010 et forslag om at alle prosjekter fra søknad til evaluering skal være åpent tilgjengelig på nett. Solheim sa han støttet det og Regjeringen gjorde det, men ennå mangler systemet. Det er fremdeles stykkevis og delt.
Bistandens rolle er på vei ned, heldigvis. Men vi må bruke hele den norske utviklingspolitikken på å fremme nettopp utvikling. Da er handel den sterkeste drivkraften, men bistanden vil fortsatt ha en viktig rolle å spille.