News
Hestmanden
- Detaljer
- Publisert onsdag, 23. november 2011 07:55
Alt gikk bra i flere dager, da det plutselig smalt 11.20, den 7. mars 1944. Torpedoen traff på b.b. side forenom tvers og et halvt minutt senere en ny torpedo ved popluken. Den tok b.b. propell. Skuta "datt i" og vannet fosset inn. Vi måtte komme oss i livbåtene, som hang klare med slipphaker. Vakthavende maskinist hadde fått stoppet maskinen, men farten var ikke gått ut av henne før skuta gikk ned. Hun gav et sårt langt ul i fløyta før hun forsvant.
Straks etter kom ubåten til overflaten. Vi trodde vår siste time var kommet, men ubåten tok bare en runde rundt livbåtene for så å forsvinne igjen. De må ha tenkt at vi ikke hadde en sjanse til å overleve.
Tre av de australske soldatene ble drept i eksplosjonene. Da haiene fikk lukten på blod ble de fullstendig ville og gjorde situasjonen enda mer uhyggelig for oss i livbåten og på flåtene.
Dette utdraget er hentet fra boken "Seilas for frihet" og er skrevet av min farfar kaptein Finn Gitmark. Episoden som skildres er hans andre torpedering, som resulterte i 8 dager i livbåt før de kom til land ved Socotra i Yemen. Han ble værende til sjøs i gjennom en langt yrkeskarriere.
Det skipet som i dag ligger ved kai utenfor Kilden har i dag tatt skrittet fra skip til monument. Det er 16 år siden Stortinget fattet vedtak om at Hestmanden skal være et nasjonalt monument over krigsseilernes innsats. Endelig er skipet satt i stand og dere har fått monumentet vi alle har ventet så altfor lenge på.
Dere - krigsseilere - er vår nasjons fremste helter. Deres innsats er uløselig knyttet til den allierte seieren i den siste verdenskrig. Jeg vil på vegne av Stortinget takke dere for en formidabel innsats. Uten dere hadde verden trolig vært en helt annen.