News
Sammenhengen mellom miljø og utvikling
- Detaljer
- Publisert torsdag, 17. november 2011 11:23
Selv i lys av finanskrisen har verden att en fantastisk velstandsutvikling. Først og fremst på grunn av økonomisk vekst er 450 millioner mennesker løftet ut av fattigdom de siste 15 årene, spesielt i land som Kina, India og Vietnam. De siste 50 årene har gjennomsnittsinntekten i verden blitt tredoblet. Fellesnevneren er en mer åpen økonomi og utstrakt internasjonal handel. Handel er den sterkeste drivkraften for økonomisk vekst og dermed muligheten til å skape arbeidsplasser og økonomisk velstand. Det er fremdeles altfor mange fattige, men samtidig er det grunn til å glede seg over at andelen fattige er på sitt laveste noen gang.
Tilgang til energi er en viktig forutsetning for at de fattigste landene skal oppnå økonomisk vekst og bli løftet ut av fattigdom. Det er i dag rundt 2 milliarder mennesker som lever for under to dollar om dagen. Dette er stort sett de samme menneskene som ikke har tilgang på energi, selv om det tallet er noe lavere.
Det å bidra til at stadig nye områder får tilgang til elektrisitet, vil gi befolkningen store fordeler, som lys, og dermed en lengre produktiv dag, mindre bruk av fossil energi i eget hus eller egen hytte, som igjen gir et sunnere inneklima, og mindre bruk av tømmer til matlaging, som gir familien, og spesielt mor, mer tid til andre gjøremål. Energi er også nødvendig for å ta i bruk ny teknologi som Internett eller mobiltelefoni, og det er helt nødvendig for industrialisering. Energi er derfor drivkraften for sysselsetting og økonomisk vekst.
Det fundamentale er ren energi. For Høyre er det viktig at forskning må rettes spesielt inn mot energiløsninger som lett kan kommersialiseres, og dermed benyttes i utviklingslandene. Norge må bidra til å finansiere teknologioverføring innen området fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk med sikte på å utløse private investeringer i stor skala. Rammeverket som utvikles, bør bidra til kompetansebygging, teknologisamarbeid og tilrettelegging for private investeringer.
Vi er som nasjon preget av sterk ekspertise innen vannkraft og olje. Den ekspertisen er etterspurt og må deles. I Ghana er norsk tradisjonell bistand liten, men verdien av det som gjøres i Olje for Utvikling og innen ressurs- og miljøforvaltning, er stor. Ghana er i ferd med å bli en olje- og gassnasjon, og de ønsker et sterkt rammeverk for å forvalte egne ressurser og bidra til en gjennomsiktig forvaltning. Det gleder meg at Norge er en del av den utviklingen, slik man også ser f.eks. på Øst-Timor, gjennom det samme Olje for Utvikling-prosjektet.
Jeg er helt enig med WWF-Norge som mener at det i større grad bør satses på bedre fiskeriforvaltning i utviklingsland. Vår fiskeriforvaltning er verdensledende når det gjelder å kombinere bærekraftig forvaltning med kommersielle fiskerier. Norsk kunnskapsoverføring kan bidra med kompetansebygging når det gjelder bedre fiskeriforvaltning i utviklingslandene. En god fiskeriforvaltning bygger på gode rettighetssystemer utviklet i nært samarbeid med lokalbefolkningen og med hensyn til lokal matvaresikkerhet. Slik Høyre ser det, er det ingen grunn til at vi ikke skal ha «Fisk for Utvikling» etter samme modell som Olje for Utvikling.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var sterke pådrivere for å få skogbevaring som en del av klimaforliket. Det engasjementet står ved lag. Økt tilgang til moderne energitjenester fører til mindre press på skogen og styrker dermed arbeidet gjennom REDD+ for bevaring av skog. Det samme gjelder landbrukssatsing. Den største trusselen mot skogbevaring er behovet for mer jord til landbruket. Et mer effektivt og klimatilpasset landbruk vil sikre økt matvareproduksjon uten å øke landbruksarealene tilsvarende, og kan således bygge opp under skogsatsingen.
Det er helt sentralt for Høyre å satse på landbruket. Det bidrar til økonomisk vekst, matvaresikkerhet og hindrer avskoging.
For Høyre og Kristelig Folkeparti er det viktig at REDD-satsingen i større grad rettes inn mot å bevare naturskog og naturressurser samt lokal utvikling enn det som er tilfellet i dag. Skogsatsingen må måles samlet på CO2-effekt, innvirkning på biologisk mangfold og utviklingseffekt for urfolk og lokalsamfunn.
For oss er det sentralt at avtaleformer og finansieringsmåter evalueres, slik at vi får mest mulig igjen for de ressursene vi faktisk bruker.
Kirkens Nødhjelp har kommet med verdifulle innspill. Organisasjonen skriver at klimatilpasningstiltakene foreslått av regjeringen er «altfor tynne, for lite forpliktende og med et for snevert fokus på jordbrukssektoren», og foreslår en bredere tilnærming til klimatilpasning med økt støtte særlig innen katastrofeforebyggende tiltak som flomsikring, varslingssystemer, meteorologiske institusjoner og ulike vannhøstingstiltak/irrigasjonsprogrammer. Jeg er helt enig i at vi trenger et bredere fokus på klimatilpasningstiltak.
Høyre mener at nøkkelen til å løse miljøproblemene ikke først og fremst ligger i å produsere mindre, men i å produsere annerledes. Det har moderne teknologi gjort mulig for industrilandene, og det gjør den i økende grad også for utviklingslandene. Det er selvsagt motsetninger i enkeltsaker mellom produksjon og økonomisk utvikling og miljøvern. Så er det i et større perspektiv mulig å forene næringsliv og økonomisk vekst med miljøvern.
Produksjon og forbruk er viktig for økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Bærekraftig produksjon og forbruk er enda viktigere. Verden trenger fortsatt økonomisk vekst, men den må være bærekraftig.
Allerede i 1994 publiserte forskere ved Princeton University en forskningsrapport som viser en positiv sammenheng mellom velstandsnivå og miljø. Denne sammenhengen har siden blitt gjentatt i en rekke publikasjoner. For Høyre er dette svært viktig.
Et annet helt sentralt utviklingstrekk vi nå ser, er at antallet demokratier og andelen av befolkningen i demokratier øker. Ifølge Freedom House er tre fjerdedeler av alle land frie eller delvis frie. Antallet demokratier har fordoblet seg de siste 30 årene.
Det er viktig av flere årsaker. Den ene grunnen er at demokratier tar bedre vare på både sine naturressurser og naturen generelt. Demokratier trenger også markedsøkonomi. Åpenhet og valgfrihet er fundamentalt for å gi mennesker makt og innflytelse. Frihandel og eiendomsrett er også sentrale komponenter. Lukkede land klarer bare i svært begrenset grad å levere økonomisk vekst. Oxfam har beregnet at dersom Afrika økte sin andel av verdens eksport med bare 1 pst., ville det gitt økte inntekter på om lag 70 mrd. dollar. Samtidig er det interessant å merke seg at Verdensbanken i 2006 anslo at utenlandske arbeidere sendte hjem 250 mrd. dollar.
I en slik sammenheng er det norske bistandsbudsjettet begrenset. Men det gjør det likevel ikke mindre viktig at pengene benyttes best mulig. For Høyre er det en klar målsetting at utviklingspolitikken skal bidra til å øke demokratisering, respekt for menneskerettighetene og få mennesker varig ut av fattigdom.
Fremst blant målene i bistandspolitikken må være: «Do no harm». Vi må erkjenne at tradisjonell utviklingspolitikk og bistand i enkelte tilfeller har gått på tvers av sentrale norske målsettinger. Høyre vil aldri godta at norskstøttede prosjekter går på tvers av disse helt sentrale målsettingene for norsk utviklingspolitikk.
La meg avslutningsvis bare bruke litt til på et norsk eksempel. Jacobsen Elektro er et stort norsk selskap som er engasjert for å tilby ren energi i en rekke afrikanske land. Det er ingen tvil om at et samlet storting både støtter opp under norske prosjekter i utviklingsland og prinsippet å tilby ren energi til stadig flere mennesker. Problemet er når Jacobsen Elektro finner sine prosjekter trenert av et norsk regelverk, utsatt i flere år fordi det er behov for anbudsprosjekter, slik byråkrater i det norske Utenriksdepartementet – eller for den saks skyld ved ambassader – sier. Men Verdensbanken er tydelig; dette er det ingen grunn til. Det finnes muligheter for å komme seg rundt, og det skal brukes fleksibilitet. Jeg anmoder utviklingsministeren om å se til at den fleksibiliteten brukes.