Annet

Nordisk forsvarssamarbeid

Detaljer

Publisert onsdag, 17. november 2010 11:08

Det er lett å være enig med både representanten Solhjell og representanten Høybråten når man starter innledningen med å si at kanskje det mest interessante ved det nordiske samarbeidet nå er nettopp utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Jeg vil også gi ros til utenriksministeren for det arbeidet han har gjort både med å legge til rette for Stoltenberg-erklæringen, og ikke minst med å forsøke enda mer å finne fram til felles interesse og felles nytte i et utenriks- og sikkerhetssamarbeid på nordisk nivå. For det utenriksministeren sa, var at man ba Stoltenberg tenke 10–15 år fremover og samtidig være djerv. Det er i så måte fristende å si at jeg skulle ønske regjeringen hadde ønsket å gjøre det her i Norge også, ikke bare når det gjaldt det nordiske samarbeidet. For det det munnet ut i, var nettopp 13 punkter hvor flertallet av dem ikke bare var konkrete, men også praktiske, noe som lover svært godt for oppfølgingen av dem. Og jeg forventer en snarlig oppfølging, både i forhold til Nordisk Råd og i forhold i nordiske ministre, og at Stortinget også holdes løpende orientert om hva som skjer videre.

Det er verdt å merke seg at Norden som geografisk område er meget stort, men samtidig tynt befolket. Det gjør at det ut fra et sikkerhets- og forsvarsperspektiv både er svært dyrt å øve og forsvare området alene, og også å utøve myndighet. Ingen av våre stater vil ha mulighet til å makte økonomisk å håndtere den teknologiutviklingen som vi nå står overfor.

Det er verdt å ta en tur innom forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Frankrike, to allierte og tidligere rivaler over lang tid. Man får et budsjettkutt av dimensjoner i Storbritannia, som også viser opinionen i Storbritannia hvor viktig det er å finne frem til felles arenaer, i dette tilfellet med Frankrike. Jeg tror at om du hadde spurt den jevne brite for bare få år siden om det var tenkelig at man skulle ha et hangarskipsamarbeid med Frankrike, hadde andelen som svarte ja, vært svært liten. Det samme ville være tilfellet på fransk side. Jeg tror jo at det ikke bare er viktig, men også ønskelig å se et langt tettere samarbeid på den nordiske siden – utover det vi i dag ser når det gjelder jagerfly, utover det vi ser i forhold til artillerisystemer. I mye større grad må vi se på planlegging, øving og videre innkjøp av både sivile kontrollsystemer og ikke minst militære systemer.

Klimaendringene ser vi med all tydelighet i nordområdene. Jeg er veldig glad for at interpellanten – som skal ha ros for å ta opp temaet – også trekker inn skipstrafikken og den enorme muligheten skipstrafikken gir, men ikke minst den formidable baksiden en katastrofe som en ulykke i nordområdene vil være. Det er ikke tvil om at jo flere skip som går spesielt østruten langs Russland, jo større er muligheten for ulykker. Dette er et område som i lang tid framover vil ha varierende isforhold, noe som vil gjøre det svært risikofylt å ferdes i området. Men likevel vil de økonomiske grunnene for å velge nettopp den skipsleden være så store at vi vil se en stor økning i trafikken. Og jeg er helt enig med dem som da ønsker et tettere nordisk samarbeid. Men jeg ønsker framfor noe et tettere nordisk og russisk samarbeid i forhold til både kontrollmekanismer og redningsoppgaver.

La meg avslutte med å si at fra Høyre – jeg opplevde at bl.a. representanten Solhjell, og til dels også representanten Høybråten sådde tvil om det – sier vi et klart ja til økt nordisk samarbeid. Vi hilser det velkommen, og vi er aktive pådrivere for det. Men det betyr overhodet ikke at vi ønsker eller kommer til å trappe ned vårt NATO-engasjement – tvert imot.