Peter S. Gitmark

Norge kom i verdens søkelys i et par uker i 1972. En utenlandsk ubåt, trolig sovjetisk, hadde tatt seg inn i Sognefjorden. Det var den oppdaget av sivilbefolkningen som igjen varslet Forsvaret. På det mest jaktet opp til 15 norske marinefartøy med støtte fra britiske helikoptre etter ubåten. Den ble aldri tatt/funnet, på tross av at en av de norske fregattene fikk sonarkontakt og slapp synkeminer.

Denne hendelsen ble i etterkant hemmeligholdt og øverstkommanderende for leteinnsatsen hevdet hele tiden at det aldri var en utenlandsk ubåt i Sognefjorden. Nå har deler av Forsvarets dokumenter blitt nedgradert. Likevel er usikkerheten stor om hva som faktisk hendte.

Jeg mener åpenhet er viktig. Hemmelighold kan selvsagt forsvares dersom hensynet til rikets sikkerhet tilsier det. Det mener jeg ikke er tilfelle i denne saken. Både materiell og doktriner som ble brukt er minst 40 år gammelt og har derfor ikke lenger behov for hemmelighold. For det andre er Sovjetunionen oppløst, hensynet til fremmede makter er av den grunn mindre.

Jeg er svært kritisk til Forsvarets fortsatte hemmelighold av deler av dokumentene. Jeg har i dag stilt følgende spørsmål til Forsvarsministeren, som vil bli besvart i Stortinget den 17. mars:

I slutten av november og begynnelsen av desember 1972 pågikk en intens ubåtjakt i Sognefjorden. Hva som skjedde og hvor ubåten kom fra har aldri blitt offentliggjort. Hvordan vil forsvarministeren nå, nesten 40 år etter, bidra til at sannheten endelig kommer frem?

Bli den første til å kommentere artikkel

Dette er hentet fra Dagbladet 16. desember 2002. "Ap-leder Jens Stoltenberg ber olje- og energiminister Einar Steensnæs om å skjerpe seg og ta ansvar for at kraftprisene har gått til himmels. Stoltenberg mener Steensnæs bør gripe inn for å hjelpe folk som sliter med historisk høye strømpriser.
I et intervju med Dagbladet i går sa statsråd Steensnæs at han ikke har ansvar for de historisk høye kraftprisene. - Feil! Selvsagt har statsråden ansvar. Jeg er rystet over at en statsråd fraskriver seg dette ansvaret, sier Ap-leder Stoltenberg, som sjøl har vært olje- og energiminister i flere år.
- En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. Det er det som er saken."

Hvilket ansvar er det Jens Stoltenberg og Regjeringen tar nå?

Bli den første til å kommentere artikkel

I dag drar jeg til Nord-Norge for å delta i militærøvelsen Cold Response, som gjest.

Flere av våre nærmeste allierte deltar i øvelsen. For det norske forsvaret er dette en svært viktig øvelse. Dessverre er øvelsesbudsjettene til Forsvaret altfor små. (Jeg legger til at Høyre selvsagt ønsker mer penger til Forsvaret. Det er en av statens 5 kjerneoppgaver.)

Været er godt, med bare -10 C. Jeg gleder meg virkelig.

Bli den første til å kommentere artikkel

I går møtte jeg Shirin Ebadi på Stortinget. Hun er som kjent den eneste muslimske kvinne som har fått Nobels Fredspris.

Møte vise en modig og lavmelt prisvinner. Dr Ebadi trekk frem et hav av eksempler på regime i Irans menneskerettighetsbrudd og den generelle situasjonen i landet.

Her følger noen av de tingene hun tok opp.

- Iran har det høyeste antallet barn henrettet i verden.

- Det er her vi finner det høyeste antallet journalister fengslet og det er offisielt 5000 politiske fanger. Det reelle tallet er trolig rundt 15000.

- Kvinner er verdt 50% av menn. På tross av det er 65% av alle studenter kvinner.

- 90% av budsjettets inntekter kommer fra olje og Revolusjonsgarden kontrollerer stadig mer av økonomien.

Shirin Ebadi ønsket sanksjoner mot regimet og dets ledelse, men som samtidig ikke fikk følger for befolkningen. Tiltakene hun tok opp var visumnekt for den politiske og religiøse ledelsen, våpenembargo og klare protester mot brudd på menneskerettighetene.

Bli den første til å kommentere artikkel

I dag diskuterte Stortinget min interpellasjon om MR-dialogene vi fører. Her følger interpellasjonen og hovedinnlegget mitt.

Ved inngangen til 2010 fører Norge formaliserte bilaterale menneskerettighetsdialoger med Indonesia, Vietnam og Kina. Utenriksdepartementet definerer dette som "land hvor det er menneskerettighetsproblemer, men hvor det samtidig er potensial for forbedring gjennom dialog og kontakt". Av kritikere har menneskerettighetsdialogene blitt betegnet som spill for galleriet, hvor man i lukkede fora kan ta opp saker som er bekvemme for begge parter, og at norsk kritikk av brudd på menneskerettighetene i disse landene derfor svekkes. Ut fra hvilke kriterier vurderer regjeringen de formaliserte dialogene som vellykket eller ikke, hvor store ressurser bruker Utenriksdepartementet hvert år på gjennomføringen av dialogene, og hvilke konkrete resultater mener utenriksministeren at de formaliserte menneskerettighetsdialogene har skapt?

Bli den første til å kommentere artikkel